Krisen rammer ujevnt langs kysten. Både industrien, arbeiderne og fiskerne lider.
I Havøysund er det full stopp i kjøpet ved Herman Exports anlegg. Torsdags formiddag sitter fiskerne Tor Ivar Hedlund (50), Kjell Larsen (48) og Joakim Johansen (27) henslengt rundt pausebordet i ei egnebu midt i Havøysund. De skulle egentlig vært på sjøen og dratt torsk.
– Det er ingen som vil kjøpe fisken, dermed sitter vi uten inntekter, sier Larsen. De andre stemmer i. I stedet for hardt slit, sjøsprøyt og garnfiske består hverdagen av å pusle med forefallende vedlikeholdsarbeid og en prat rundt kaffebordet.
– Det er utrolig kjedelig å vite at fisken drar forbi uten at vi kan være med på å dra den opp, sier Johansen.
Fiskerne beskriver situasjonen som dramatisk.
– Dette kunne ikke hendt på et verre tidspunkt. Det er fra januar til påske kystflåten tjener pengene vi skal leve på resten av året. Dersom ikke noe blir gjort nå kommer dette til å få katastrofale følger for hele kysten, forteller de.
Store ringvirkninger
De er alle tre selvstendig næringsdrivende med egen båt og kvote. De holder til i Måsøy, en kommune som har et ensidig næringsliv basert på fiskeindustrien. Krisen de nå befinner seg i vil berøre mange.
– Fiskerne og fiskeindustrien er avhengige av hverandre. Når industrien ikke får solgt fisken videre, kan de heller ikke kjøpe fisk av oss, sier Larsen.
Og da er det ikke lenger behov for industriarbeiderne som foredler råvarene.
– Anleggene permitterer ansatte og fiskerne står uten inntekt. Folk får mindre å rutte med og dette vil igjen gå utover resten av næringen i kommunen, hevder de.
Noen må dekke tapet
Nå ber de om hjelp fra regjeringen. Staten komme med en ordning slik at aktiviteten tar seg opp, det er det viktigste ifølge de tre fiskerne.
– Markedet i dag er slik at dersom industrien skal få solgt fisken videre, må de ha en pris som er lavere enn minsteprisen for torsken. Det betyr at de taper penger, og skal vi få aktiviteten opp må noen dekke dette tapet, forteller de.
Nøyaktig hvordan krisen skal løses er vanskelig å si for guttene, men de vet hvem ansvaret ligger på.
– Jeg synes jeg er forkastelig dersom staten ikke tar grep og lar de ensidige fiskeriavhengige kommunene blø, sier Johansen.
Ikke så ille på 40 år
De skjenker i mer kaffe og flere kjente innen næringen kommer innom. Det er tydelig at miljøet er preget over situasjonen. John Kristiansen (71) husker sist fiskeriet stoppet opp på denne måten.
– Det var i 1968. Så ille som nå har det ikke vært på 41 år. Siden -68 har det vært rimelig gode tider i fiskerinæringen, men nå er situasjonen alvorlig og vanskelig, sier han,
Vanskelig er ordet. Hedlund, Larsen og Johansen synes ikke noe om situasjonen, og bekymrer seg for fremtiden.
– Vi står uten inntekt men har regninger og avdrag som alle andre. Det er klart man blir litt nedfor, sier Hedlund.
De er klare i sitt budskap. Noe må skje, og det må skje nå.
– Etter påske har torsken dratt, da er det for sent for oss kystfiskere.