kartfinnmark_20644_125x94_2k7_90x69

Oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn i Finnmark

Nå har alle kommunene i Finnmark vedtatt en oppreisningsordning for tidligere barnehjemsbarn. Seks kommuner har valgt den såkalte Stavangermodellen, mens de resterende tretten har valgt varianter av den modell KS-Finnmark har skissert. Dette innebærer at de berørte vil kunne få ulikt nivå for oppreisning.

Alle kommunene i Finnmark har nå vedtatt oppreisningsordninger for tidligere barnehjemsbarn i fylket. 5 kommuner har fulgt Vadsø kommune og lagt den såkalte Stavangermodellen til grunn for sin oppreisningsutmåling, mens de resterende 13 kommuner har vedtatt å basere sin ordning i hovedsak på en skisse som KS-Finnmark har anbefalt.

Bakgrunnen for å iverksette slik oppreisningsordning er at det gjennom en rapport fra Granskningsutvalget for barnehjemmene i Finnmark fra oktober 2008, ble dokumentert at det fant sted fysiske overgrep og alvorlige mangler ved omsorgen av barn ved de fem hjemmene i Finnmark i perioden 1954 – 1991.

De fleste fylkeskommuner og kommuner i landet, som har innført oppreisningsordning for tidligere barnehjemsbarn, har basert seg på Stavangermodellen. Ordningen har vist seg å fungere etter hensikten. Modellen innebærer oppreisning i størrelsesorden kr 200 000 - 725 000, alt etter grad av overgrep/omsorgssvikt. De seks kommunene som har besluttet denne modellen lagt til grunn er Gamvik, Karasjok, Lebesby, Loppa, Sør-Varanger og Vadsø. Fylkesmannen er gjort kjent med at Vadsø kommune vil invitere til samarbeid i gjennomføring av ordningen med de andre kommuner som har vedtatt samme ordning.

KS-modellen, som de fleste kommunene i Finnmark nå har besluttet lagt til grunn, innebærer oppreisninger i størrelsesorden kr 100 000 – 300 000, dvs. halvparten av nivået i Stavangermodellen. Enkeltkommuner har vedtatt ytterligere begrensninger i maks støttebeløp, krav til full oppslutning til denne modellen, mv. De fleste kommunale vedtak som Fylkesmannen har fått tilgang til, har dessuten satt som forutsetning statlig økonomisk og administrativ bistand, som KS er gjort kjent med ikke kan påregnes innfridd. Det er således usikkert om foreliggende vedtak kan iverksettes.

Begrunnelsen for innføring av en kommunal oppreisningsordning er både å gi de berørte en bekreftelse på at langvarige påstander om overgrep og omsorgssvikt endelig tas på alvor også hos de som foresto plasseringen i barnehjem, samt økonomisk oppreisning for belastninger disse har vært utsatt for pga. manglende kommunal omsorg. En god oppreisningsordning vil være en verdig måte å sette sluttstrek for en svært trist periode i disse menneskers liv. Staten har allerede innført en rettferdsvederlagsordning som oppreisning for sin manglende ansvarsoppfølging overfor de samme personer.

Et viktig element i slike oppreisningsordninger er at de framstår mest mulig like for alle. I Finnmark står vi nå overfor muligheten av tre ulike nivåer i oppreisning for like tilfelle, og at flertallet av ordningene i fylket innebærer utmålinger under halvparten av nivået de fleste andre kommuner i landet har valgt.

På grunn av vilkår satt i mange av de kommunale vedtakene, vil det enda kunne ta tid før samtlige kommuner har på plass ordninger og de berørte personer kan få utbetalt oppreisning.

Kilde: http://fylkesmannen.no/hoved.aspx?m=1870&amid=2733488

Skjema