Asle 001_150x113

Varaordføreren takker for seg

Den tidligere varaordføreren i Måsøy, Asle Fagerhaug, pakker politikerveska og takker for seg. 15. juni var hans siste politiske møte i Måsøy kommune og i kommunestyret. Da takket han av som kommunestyrerepresentant fra Måsøya og for Arbeiderpartiet. Den tidligere varaordføreren går ut av politikken etter mange år som aktiv politiker.

Asle har ikke vært med alle periodene i kommunestyret siden han startet tidlig på 70-tallet. Han har tatt seg fri et par runder. I tillegg til å ha vært varaordfører i 4 år, har han vært i skolestyret i 16 år, derav 12 år som leder. Han har vært i forliksrådet i 16 år, også der 12 år som leder. Han har vært representant i administrasjonsutvalget i 4 år.  Videre har han vært kommunens representant i bankstyret, i trygdestyret og i fiskerinemnda.

 

På fylket har han vært med 8 år i samferdselsnemnda og 8 år i fiskeristyret. Han har også vært 4 år i Finnmark Arbeiderparti sitt styre, derav 2 år som nestleder.

 

Nå trekker han seg ut av politikken som 75-åring.

 

Asle er en steinbit. Han mistet foten 23. juni 1989 i en traktorulykke på øya. Han kom hjem igjen i august. Ikke mange ukene etter var han aktiv fisker, den første tida uten protese.

 

- Verden ble som ny da jeg fikk protesen, forteller Asle, arbeidet gikk så mye lettere.

 

 Asle var fisker fram til 2004. Nå som 75-åring, er han aktiv i bua med blant annet å egne lina.

 

- Det fine nå er at jeg kan gå hjem når jeg vil, smiler han.

Asle 001_650x488
Asle Fagerhaug husker godt at moloen ble bygd i hjembygda hans ute på Måsøya. Fiskerne fikk en mye tryggere havn.

På spørsmålet om hvilke saker han husker best, så er Måsøya hans hjerte nærmest. Det var viktig for øya når moloen ble bygd. Gatelys og asfalt på veiene har også vært viktige saker. Det var fiskarlaget på Måsøya som var pådriver for at det ble asfaltert den første av i alt to ganger på øya.

 

Den saken som har hatt størst betydning for hele kommunen, er utvilsomt veien og brua til Havøysund, mener Asle. Den offisielle åpninga av veien ble foretatt av kong Olav og det skjedde i 1988.

 

Det er en helt annen tid nå. Bosettinga ved kysten har vært basert på fiskeren, familien og sjarken. Før i tida var ungene med på å arbeide både hjemme, i bua og i båten. Det holdepunktet dette ga det lille lokalsamfunnet og de unge, er nå borte. I dag er det internett som gir de unge en flakkende opplevelse av tilværelsen. Da Asle var ung, var verden Hammerfest. I dag koster det ikke de unge noe å reise verden rundt.

 

Asle har stor tro på aktivitet på Måsøya i framtida. Det som vil berge samfunnet er tilflyttere, også fra andre land. Han poengterer at det viktigste allikevel vil være fiskeren, sjarken og fiskebruket. Fiskebruket er hjertet og pulsen på øya. Aktivitet der vil skape aktivitet ellers i samfunnet.

 

Asle har en feriedrøm. En av sønnene bor i Sverige på svenskekysten. Han vil dit for å oppleve en hel sommer. Tromsø er også et interessant sted. Byen har beholdt det maritime miljøet. Det er mange steder i byen hvor pensjonistene kan sette seg ned med en kaffekopp å prate fiskeri. Det å prate om samfunnet både før og nå, det er god medisin for kropp og sjel.

 

- Du må poengtere at det har vært og er mange dyktige folk overalt i kommunen. Kommunen har vært og er avhengig av at det er folk som står på. Skal vi sikre utvikling av kommunen på alle plan, må det være kreative folk overalt i samfunnet, avslutter Asle.

Skjema