Karoline er 37 år, og er opprinnelig fra Kristiansund. Hun har bachelor og master i fysioterapi og har jobbet både i privat og kommunal praksis, samt på sykehus. Hun har en bred erfaringsbakgrunn. Karoline er en naturnyter, og natur har vi rikt av i kommunen. Den bruker hun aktivt sammen med mann og barn; på tur, jakt, fiske, bærplukking- men også til å bare være i. Det er noe hun setter høyt på livskvalitet skalaen, nærheten til naturen gjør en forskjell for henne og familien. Hun ønsker å være en rollemodell for barna sine, og vil gi dem minner og opplevelser i naturen, som de vil finne glede av resten av livet.

Jeg møter Karoline i de nye lokalene på Havøysund Helsesenter, her har det virkelig blitt flott. Karoline er fornøyd med lokalene, og setter pris på at arbeidshverdagene er varierte og fleksible. Det er tillit og aksept fra ledelsen, for hvordan hun prioriterer tid og ressurser. Gjennom gruppetilbud når hun flest innbyggere, men «en til en» avtaler er det også behov for.

Karoline sier at tilbudet i fysioterapitjenesten og i frisklivsentralen kan være med på å bidra til et helsefremmende lokalsamfunn. For henne er det å skape lavterskeltilbud som passer for alle - viktig. Hun sier at samfunnet blir mer og mer inaktivt, og vi blir stadig mer avhengig av skjerm. Dette er også noe undersøkelser viser, og gjelder mennesker i alle aldre. Hverdagen er ofte preget av «raske og lettvinte» løsninger, mye skal skje kjapt. Det være seg alt fra at man for ofte velger «lettvinte» middager, til at man ofte kjører dit man skal – i stedet for å gå.

Lettvinte løsninger og inaktivitet, er en av de største utfordringene i dagens samfunn når det gjelder forebygging av livsstilssykdommer og helseproblemer. Her tenker Karoline at det må en holdningsendring til, vi må ta bevisste valg for oss selv – men vi må også hjelpe barna våre med det. Og kommunen må hjelpe innbyggerne med det, i samarbeid med frivilligheten. Selv om hun vet at en gammel vane er vond å vende, så er det mulig. All bevegelse er bedre enn ingenting, og en plass må man starte. Når man først er kommet i gang, ønsker man gjerne å bevege seg mer. Det mentale aspektet, og egen indre motivasjon er viktig. Har man ikke det – kan man jobbe det frem. Da blant annet gjennom å endre vaner. Det kan også være lurt å gjøre avtale med noen, for å gå en tur. Da bryter en ikke «bare» avtalen med seg selv, om man heller velger sofaen.

Forsking og dokumentasjon viser at en liten gåtur om dagen – har stor helseeffekt. Å gå en tur høyner det generelle velværet, både fysisk og psykisk. Om man for eksempel gjør det til en vane å “dra på litt” i motbakkene og får en pulsøkning, kan dette bidra til å forebygge av blant annet hjerte- og karsykdom. Hvis vi i tillegg tar andre viktige valg i hverdagen, som for eksempel med tanke på kosthold, er vi på god vei til å ta aktive valg for å holde oss friske lenger.

Lavterskeltilbudene som Karoline legger til rette for, er også tiltak som skal treffe spesielt inaktive eller sårbare grupper. Frisklivssentralens tilbud er også med å bidra til at flere personer med kroniske sykdommer eller har andre fysiske utfordringer kan delta i helsefremmende aktiviteter. Slike frisklivstiltak kan også redusere stress og psykiske utfordringer. Tilbudet i frisklivssentralen er gratis, mens sirkeltreningene har en liten egenandel. Det skal være noe alle kan ha råd til å delta på. Videreutvikling at frisklivssentralens tilbud i årene som kommer, må sees i sammenheng med helsen til befolkningen i kommunen.

Sammen med den kommunale helse- og omsorgstjenesten, bør fysioterapitjenesten og frisklivssentralen samarbeide mer systemrettet for å nå ut til flere brukergrupper. Da også med informasjon om betydningen av fysisk aktivitet, kosthold og mental helse for å forebygge sykdom. Det er mange som benytter seg av lavterskeltilbudene i frisklivssentralen, men de som aller helst burde tatt tak i egen situasjon fanges ikke opp. Det er flere som tar kontakt, når de MÅ ha hjelp. Slik trenger det ikke å være.

Det er også nesten utelukkende bare damer som trener på frisklivstilbudene, og få menn. Dette bør vi prøve å få endret på, da vi vet av forskning at menn er mer utsatt for hjerte- og karsykdom, som er blant de vanligste dødsårsakene i Norge i dag.

For å få mer aktivitet og helsefremming i befolkningen bør kommunen legge bedre til rette for mer «naturlig» bevegelse, dette gjennom blant annet merkede tur- og sykkelstier. Opparbeidet tur- og sykkelsti rundt hele storvannet hadde vært en god plass å starte. Tilrettelegging for et park- og rekreasjonsområde som er lett tilgjengelig for alle kunne vært et annet tiltak.

Sosiale møteplasser både ute og inne, er også viktig for å skape et helsefremmende samfunn. En frivillighetssentral ville vært bra for lokalsamfunnet, og noe vi burde prioritere i Måsøy kommune. Da hjertestua ble lagt ned, mistet vi et godt lavterskeltilbud som møteplass. Biblioteket har blitt en flott møteplass og et godt alternativ, og noe som absolutt kan videreutvikles i kommunen. Her skjer det mye spennende for innbyggerne, i alle aldre. Karoline spiller inn at kaffen burde vært gratis på biblioteket, slik det var tidligere, siden man da kan senke terskelen for å bruke et møtested som i utgangspunktet er tuftet på at man ikke trenger å betale noe for å ha en trivelig stund sammen med andre                                            

Svømming er en populær aktivitet, og Karoline mener at det skulle vært et tilbud om folkebad som tidligere. Gjerne et tilbud i regi av kommunen.

Prioriteringen med oppgradering av lekeplassene i kommunen er et flott politisk vedtak, og fysioterapeuten ønsker å bli tatt med i dette arbeidet. Ved utforming av lekeplasser kan jeg ha mye å bidra med, sier Karoline.

Det bør jobbes frem en systematisk tilnærming til helseutfordringer og helsefremming, gjennom blant annet planer. Slik forankrer man tiltak som bør og skal prioriteres. Da får også flere eierskap til det som er bestemt. Fysioterapeuten er veldig fornøyd med at det skal utarbeides en folkehelseoversikt, og etter hvert en plan for folkehelse. Det er viktig å ha et grunnlag for kommunale prioriteringer og tiltak – da på bakgrunn av kunnskapen man har utfra en oppdatert folkehelseprofil.

Involvering av innbyggerne når man skal utvikle helsefremmende tiltak i nærmiljøet, er ofte en suksessfaktor. Om befolkningen har «eierskap» til tiltakene, er det større sjanse for at tilbud blir brukt. Å bruke lokale fagtjenester og deres erfaringer, er også viktig i planarbeid. Fysioterapitjenesten og frisklivssentralen ønsker å være integrert i det generelle folkehelsearbeidet på kommunalt nivå. Det å skape gode vaner tidlig i livet, vil som oftest påvirke helsen når man blir eldre.

Karoline ønsker et tettere samarbeid med både barnehagen og skolene i kommunen, og akkurat nå har hun ingen gruppetilbud for barn og unge. Utfordringen er tidsressursen, og at hun er alene i tjenesten. Da må det ofte til harde prioriteringer til. Men om hun blir kontaktet, er det absolutt mulig å legge til rette for avtaler. Ungdata resultater viser mer skjermbruk, noe som igjen gir en mer stillesittende hverdag. Samtidig viser det seg at 6 av 10 trener jevnlig, og det er bra.

Tilbud som fysioterapeuten og frisklivssentralen legger til rette for;

• Fysioterapitjeneste, hvor det gjennomføres undersøkelser som gir grunnlag for et tilrettelagt opplegg. Dette kan være øvelser man skal gjøre hjemme, eller på fysioterapitjenesten. Fysiolokalene er åpne på dagtid, og de som har hatt en kartlegging og fått øvelser, kan komme og trene uten at man har avtalt tid.
• Styrke- og bevegelighetstrening i gruppe på Daltun, dette er både for de som bor på Daltun – men også hjemmeboende kan benytte seg av tilbudet.
• Hjerte- og lungegruppe for pensjonister, 2 ganger i uken – på dagtid. Her er det fokus på styrke og kondisjon. For å få plass i gruppa, trenger det ikke foreligge en «diagnose».
• Frisklivssirkel på ettermiddagstid, 2 ganger i uka. Dette er et populært tilbud rettet mot de som er i jobb, og skal være et helsefremmende og forebyggende tiltak for å kunne fortsette å stå i jobb – dette oppnås gjennom styrke-, kondisjons- og bevegelighetstrening for å hjelpe til å holde kroppslige og muskulære plager på avstand.
• Individuell oppfølging for de som ønsker livsstilsendring. I dette tilbudet ligger det kartlegging av livsstil, kostholdsoppfølging, samtaler som skal gi målrettet endringsfokus – slik at man tar de «riktige» valgene.
• Planlagt oppstart av bassenggruppe i desember/januar. Dette tilbudet vil være forbeholdt de som har muskulære plager og revmatisme. Trening i vann kan ha god effekt. Om man har ønske å starte i denne gruppa – eller trenger mer informasjon om dette tilbudet, kan man kontakte Karoline.

Karoline sier at det er lett å kjenne på at man skulle gjort mer, og nådd flere. Videreutvikling av allerede eksisterende tilbud vil ha prioritet fremover, men at vi som kommune og innbyggere må legge oss i selen, og få med oss de som flytter til kommunen på aktiviteter. De bør raskt få vite hvilke tilbud vi har, og vi må invitere de med. Det kan være fint å ha noen å dra sammen med – de første gangene.

Karoline er en aktiv isbader, og har vært med fra oppstart av isbaderlaget. Det startet med en gjeng som fikk mye ut av å bade hele året. Det er et kick for kroppen, en energiboost. I alle fall på høsten og vinteren, hvor man ofte er litt daff – og aller helst vil gå i dvale. Etter et isbad kjenner Karoline seg kvikk og påskrudd. Isbaderlaget møtes annenhver fredag klokken 1800, i Gurihola. Det er godt å pushe grensene, og kjenne at kroppen tåler det.

Isbaderlaget har lenge ønsket seg en badstue, og flere har også spurt om det er noe man kan få til. Det kan også tenkes at det hadde senket terskelen for at flere villet oppdage effekten av å bade i kaldt vann. En badstue kan har gode langtidseffekter på blodtrykket, samt lindring av muskulære plager. I en badstue ville man kunne sittet sammen både før og etter isbading, for sosialt samvær, slappe av og prate ilag. Relasjoner sammen med andre, er god folkehelse – avslutter Karoline.

Tips til ekstra lesning om effektene av å være litt ekstra aktiv 30 min hver dag:

Helseeffekter av fysisk aktivitet - FHI

5 gode grunner til å bevege seg 30 minutter hver dag - SATS - SATS

Reneè B. Andersen
Rådgiver kultur, folkehelse og integrering.