Nå er kommunen i gang med å lage en ny folkehelseoversikt for Måsøy kommune. Dette er en lovpålagt oppgave, jmf. Folkehelseloven. Denne oversikten skal minimum  gjøres hvert fjerde år. Det er nasjonale statistikker og undersøkelser som gir kunnskapsgrunnlaget for en ny folkehelseoversikt, samtidig som vi tolker dette i samråd med lokale erfaringer, da både i fagtjenestene – men også blant frivillige lag og foreninger. I den forbindelse skal vi løfte frem mye av det gode folkehelsearbeidet i kommunen, samt lytte til hva som kan gjøres for å bli enda bedre. Gjennom noen uker skal vi snakke med fagtjenester, frivillige, lag og foreninger. Disse samtalene blir lagt ut på kommunens hjemmeside. Slik synligjør vi for lokalbefolkningen hvilke tilbud vi har, og hvordan vi sammen kan legge til rette for god helse og livskvalitet i Måsøy kommune.

Samfunnet vi lever i påvirker hvordan helsen vår blir. Folkehelse handler om kunnskap om sammenhengen mellom det samfunnet vi har, og den helsen folk får. Det er et mål å ha et samfunn der det er lagt til rette for at den enkelte innbygger kan ta gode valg som gir god helse i hverdagen.

Sykdom og behandling av sykdom er ikke folkehelsearbeid. Det betyr at folkehelsen hovedsakelig ikke skapes i helsesektoren – den repareres der. Reparasjon av helse er ikke folkehelsearbeid. Folkehelsen skapes der befolkningen lever, bor og arbeider - nemlig i lokalsamfunnet.

Det kreves felles innsats fra en rekke sektorer og samarbeid mellom offentlige, private og frivillige aktører for å imøtekomme folkehelsen til innbyggerne, særlig er det knyttet til økning i antall eldre de kommende årene. Like viktig er det å løfte frem det helsefremmende potensialet i folkehelsearbeidet som handler om gode helsekår fra barn til voksen, gjennom hele livet.

Helsefremming kontra forebygging

Helsefremmende arbeid er tiltak som bedrer livskvaliteten, trivselen og muligheten til å mestre de utfordringer og belastninger man utsettes for i dagliglivet. Forebyggende arbeid er tiltak som fører til en reduksjon i sykdommer, skader, sosiale problemer, dødelighet og risikofaktorer. Det er viktig å forebygge, men satsing på helsefremmede arbeid er samfunnet særlig godt tjent med.

Økt mestringstro og evne til selvhjelp i befolkningen, både som individ og kollektiv, kan dempe etterspørselen etter hjelp fra helse- og velferdstjenester. Det er nødvendig både for en bærekraftig helsetjeneste og et bærekraftig folkehelsearbeid.

Det kan gjøres en rekke tiltak i et lokalsamfunn som vil påvirke folkehelsen.

Dette er eksempler på folkehelsearbeid:

Forebyggende folkehelsearbeid

tiltak mot

• mobbing
• ensomhet
• fattigdom
• utenforskap
• tiltak for fysisk aktivitet

Helsefremmende folkehelsearbeid

• et godt kulturtilbud
• god faglig og sosial mestring
• tilrettelegging for hverdagsaktivitet
• sosiale møteplasser
• inkludering

På kommende kommunestyremøte 31.10.24 kommer Sonni Schumacher, kommuneoverlege og samfunnsmedisiner (også kalt folkehelselegen) i Hammerfest. Hun skal bla. snakke om systematisk folkehelsearbeid, forankring av folkehelsearbeidet, hvordan «ståa» er i Måsøy kommune, basert på bla. folkehelseprofilen til Måsøy kommune for 2024, og mulige tiltak. I møtet vil det også bli lagt frem hvordan administrasjonen skal jobbe frem en ny folkehelseoversikt, og etter hvert en folkehelseplan.

Kommunestyremøtene er åpne, og for de som ønsker å komme for å høre på henne er velkomne. Kommunestyremøtene streames, så det er mulig å få det med seg hjemmefra også.

• Folkehelseprofil, Måsøy kommune 2024
• Oppvekstprofil, Måsøy kommune 2024.