Mange av de kommunale veiene i Havøysund er helt nedkjørte, og har stått «på vent» i flere år, noe som skyldes mangel av planer for vann og avløp.
Det er forståelig nok ikke noe poeng å asfaltere veier, hvis man plutselig må grave opp igjen for å reparere vann- og avløpsledninger. Allikevel finnes det grenser for tålmodighet for hvor lenge man skal vente med å gjøre noe, og den grensa er nådd.
Sammen med administrasjonen har både ordfører, varaordfører og leder for Hovedutvalg for teknisk diskutert og lett etter løsninger – og det er en sann glede å fortelle at allerede i neste uke begynner man å forberede veier, for å legge reparasjonsasfalt på flere strekninger.
Det vil bli lagt helt dekke, med 4 cm tykkelse for å jevne ut flere av de kommunale veiene. Det mest prekære er Strandgata vest, men flere veier skal få seg et løft. Kartet viser de veiene som skal tas nå i høst, og det vil bli gjort vurderinger og justeringer av lengder/områder. Veiene som skal klargjøres nå er Strandgata vest, deler av Kirkegårdsveien, Dalveien, deler av Lomvannsveien, Måseveien, deler av Ingøyveien og Rolvsøyveien, samt stikkveier i Nordregata. Kommunen vil komme tilbake med nærmere informasjon om arbeidene.

Covid-19
I denne ukas møte med beredskapsledelsen gjennomgikk vi tiltak i både helse og skole/barnehage.
Etter mange inngripende tiltak i folks hverdag i starten av pandemien lettet kommunestyret på noen av disse, og gjorde et vedtak om at nasjonale retningslinjer skulle følges.
Ordføreren har nå bedt administrasjonen om en tilbakemelding i møtet førstkommende mandag, om hvordan man tolker og bruker nasjonale veiledere og retningslinjer. Dette gjelder spesielt besøksrutiner innenfor helse, og inndeling av kohorter, samt disponering av personell i skole/barnehage.
Denne uka informerte regjeringen om at de løsner litt på de nasjonale tiltakene fra 12. oktober. Serveringsstopp etter kl. 24.00 opphører, man åpner opp for deler av breddeidretten, og man vil tillate samlinger av inntil 600 personer utendørs, men at de da må kunne deles opp i grupper på maks 200.

Hva mener du?
Hvilke utviklinger bør prioriteres? Hva slags tilbud mangler næringslivet og innbyggerne? Hva med rekruttering, boliger og de ansattes trivsel? Hva med kulturtilbud?
Denne uka har det vært flere medvirkningsmøter med innbyggere og næringsliv, og dette var noen av spørsmålene vi fikk bryne oss på. Kommuneplanens samfunnsdel er et veldig viktig verktøy for langsiktig arbeid med utviklingen av kommunen, og da har det vært viktig å høre alle.
Det er vel bare å være ærlig på at det var veldig få innbyggere som hadde tatt seg tid til disse møtene, spesielt blant næringsaktører var det overraskende få. Mulig man kan ta selvkritikk på at «fagmøtene» var lagt til dagtid, men til syvende og sist handler dette om fremtiden og prioriteringer.
Med innspill og gode diskusjoner skal man etter hvert få på plass et styringsdokument som skal vise retningen for Måsøy kommune for perioden 2021 – 2032.
Fortsatt gjenstår flere møter/samtaler med innbyggere, før planen skal vedtas, og vi sikter mot en behandling i kommunestyremøtet allerede i desember. Nødvendige tiltak må forankres i budsjett og økonomiplan, og når det er gjort kan vi sette fart på utviklingen av kommunen.

Perleturhytter
Finnmark Friluftsråd skal bygge ni perleturhytter over hele Finnmark, og hos oss kommer den allerede til neste år. Selskapet Biotope har tegnet hyttene, og de skal produseres i moduler av Dividalsbygg i Troms. Hyttene er på 17 kvadrat, og prislappen på hver hytte er kr. 450 000,- Av dette må hver kommune bidra med kr. 40 000,-
I Måsøy kommune har vi vært igjennom en prosess for å finne en plassering av en slik «dagsturhytte», og vi har landet på et område ved Svartvannet mellom Eiterfjord og Kullfjord.

Røde Kors
Denne uken har jeg hatt besøk av distriktslederen for Finnmark Røde Kors.
Havøysund har tidligere hatt et aktivt hjelpekorps, og for beredskapen i kommunen har dette vært et kjærkomment bidrag. Røde Kors er så mye mer enn bare hjelpekorps. De har både besøkstjeneste, leksehjelp, Barnas Røde Kors, og de driver møteplasser/kafeer for innbyggere.
Finnmark Røde Kors ønsker aktivitet i Måsøy kommune, og ønsker å bidra til at man kommer i gang.
Kan du tenke deg å bli med i den lokale foreningen, så oppfordrer jeg deg til å ta kontakt med distriktskontoret. Les mer om Finnmark Røde Kors her.

Et hav av muligheter
Årets TV-aksjon nærmer seg, og allerede 5. oktober kan de digitale bøssene tas i bruk.
På grunn av smittevernhensyn, kan vi ikke ha en dør-til-dør-aksjon, så i år er bøssene digitale.
En digital bøsse er en personlig innsamlingsside på nett som opprettes når du registrerer deg som digital bøssebærer på https://blimed.no/
Innsamlingen begynner først 5. oktober, men i mellomtiden kan du når som helst se og redigere din digitale bøsse. Du kan for eksempel gjøre bøssa mer personlig med bilde og tekst.
Den digitale bøssa kan deles via sosiale medier, SMS, telefon eller ansikt til ansikt.
Vi oppfordrer deg til å dele den med venner, familie, naboer og andre bekjente.
Det er mulig å gi til den digitale bøssa med bankkort eller Vipps. Jo flere bøsser vi deler de på sosiale media, jo mere penger samler vi inn. Klarer vi å slå Hasvik kommune?

Nasjonale Turistveger - NTP
Onsdag deltok jeg i et Teams-møte med Helge Orten (H), leder av Stortingets Transport- og kommunikasjonskomite. Der fikk jeg nok en gang luftet min tanke om at Nasjonale Turistveger må inn på NTP, både for at alle de 18 strekningene skal bli ivaretatt likt, men også for å sikre mobil- og DAB-dekning for å ivareta de reisendes sikkerhet. Ut fra svaret som kom vil man kanskje tenke og vurdere endring av disse strekningene til riksveier – men det vil jeg gjerne se før jeg tror det. Ikke er jeg sikker på at dette ville vært mer forutsigbart heller, all den tid man da nødvendigvis måtte kjempe om de samme midlene med andre riksveier. Jeg tenker at en egen budsjettpost i NTP, øremerket Nasjonale Turistveger, ville vært en fordel for alle disse utvalgte «distrikts-veiene».

Fra 56 til 29,5 mill.
I juni skrev jeg at man, etter et forlik om havbruksmidlene, landet på ei fordeling som ga staten 60% og kommune/fylkeskommune 40%.
Hva ville så ei 60/40 fordelingen vil bety, i forhold til hvordan det egentlig var, og hvordan regjeringens forslag om 75/25 fordelingen ville slått ut?
Måsøy kommune ville i 2020 i utgangspunktet med 20% til staten, 10 % til fylkeskommunen og 70 % til kommunen fått kr. 35 704 541,-
Med forslaget om fordelingen 75/25 ville vi sittet igjen med kr. 10 492 778.  Etter en politisk kamp landet man altså på et 60/40 forlik, og da ville tallet for Måsøy bli kr. 22 952 951,-
Ser vi samlet på 2020 og 2021 ville totalbeløpet til Måsøy kommune bli redusert fra kr. 40 805 246,- til kr. 33 154 263,- Dette var i juni.
Fasiten kom endelig tirsdag denne uka.
Nærings- og fiskeridepartementet kunngjorde at Måsøy kommune vil i år få utbetalt kr. 20 451 575,-
Med anslag for nye lokaliteter vil vi i 2021 få kr. 9 089 589,-
Nå lander vi altså på totalt 29,5 mill. for begge årene til sammen, noe som er ca. 3,5 mill. under anslagene fra juni.
Før forliket (med fordelingen 80 % til kommune/fylkeskommune og 20% til staten) på Stortinget lå vi an til en utbetaling i 2020/21 på 56 mill., så det er vanskelig å ikke være skuffet, spesielt når tallet nå, etter forslag og forlik er blitt redusert til 29,5 mill.

Oppsummert vil vi for årene 2018/19 og 2020/21 til sammen ha fått kr. 51 154 727,- fra havbruksfondet. Med alle endringer, vurderinger og synsinger, så må jeg ta et forbehold om at utbetalingen stemmer med den oversikten vi nå har fått.

Denne ukas uttalelse fra fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen provoserte meg, og jeg håper det ikke er på dette nivået vi skal diskutere distrikts- og næringspolitikk i fremtiden:

«Når kommuner klager på at de får for små utbetalinger fra Havbruksfondet,
er det som å klage på at lottogevinsten er for liten»

God helg
Bernth R. Sjursen