Jeg vil i denne ukens «Ordførerens hjørne» forsøke å sette ord på mine tanker om situasjonen, og den siste ukas hendelser.
Det er 3 ord som dukker opp først i hodet mitt; dugnad, respekt og tillitt.

Dugnad, fordi dette er en felles utfordring, som vi må takle i lag – og som det ser ut for at de fleste etterhvert har forstått. Vi må alle delta, dette er ikke tiden for å spørre om fritak.

Respekt, fordi man i denne situasjonen må respektere alle iverksatte tiltak – det være seg hjemmekarantene, hytteforbud hvis du har hytte i en annen kommune, helsevesenets prioriteringer, reisebegrensninger, osv. Dette er ikke tiden for å spørre om dispensasjon.

Tillitt, fordi uten tillitt til hverandre vil det bli fullstendig kaos. Folk må ha tillitt til at myndigheter og kriseledelsen i kommuner gjør så godt de kan, og gjør det man mener er best. Samtidig må myndigheter og kommuner ha tillitt til at innbyggerne tar kloke valg, da spesielt med tanke på de inngripende tiltakene som er iverksatt.
Vi behøver ikke tilstander med «nabopoliti» som ønsker å angi andre. Jeg velger å stole på deg.

Alt henger sammen, alt med et overhengende mål; å ikke smitte andre, og sørge for at vi har nok tilgjengelig helsepersonell som kan ta seg av våre syke, eldre og svake. Det kan plutselig gjelde noen i din familie.

Ordføreren gikk fra en hverdag med full møtekalender og planlagte avtaler, til dager som jeg nå ikke vet innholdet i fra time til time.
Verden gikk plutselig inn i en modus, en modus som gjorde at nesten alt stoppet opp et øyeblikk.

Det eneste som nå ikke holder lav hastighet er spredningen av korona-virus, og alle de menneskene som løper rundt for å iverksette og kontrollere tiltak for å dempe/bremse smitten.

Med begrensede muligheter, nye lovtekster å forholde seg til, kontroll, og et forsøk på å holde oversikten, blir det feil å si at det er spennende dager som ordfører.
Utfordrende er nok det riktige ordet.

Jeg ønsker å være tilstede, tilstede for alle, allestedsnærværende, snakke med alle, sørge for at alle vet hva vi har å forholde oss til. Alle har et enormt behov for informasjon, også jeg.
Riktig og presis informasjon.
Jeg skulle ønske at jeg visste alt, at jeg kunne svare på alle spørsmål – som en klok bestefar som har opplevd det meste. Jeg ber om forståelse for at det i dag er umulig.

Som ordfører har man ansvaret for informasjonen fra kommunen, man skal være kriseledelsens talsmann, svare på spørsmål fra media – og ikke minst svare innbyggerne. Det er ikke lett å gjøre alle til lags, men man blir klokere for hver dag som går.

Når media, regjeringen, Folkehelseinstituttet, Fylkesmannen, kommunene, helseforetakene osv. skal ha ut sin informasjon, så blir det mye å forholde seg til for «Kari og Ola Nordmann». All denne informasjonen skal vi i kriseledelsen absorbere, sortere og informere om.

Vi har forsøkt å informere innbyggere og gjester om alle tiltakene som er iverksatt. Vi har informert ved hjelp av e-post, SMS, plakater, ordførerens facebook-side, kommunens hjemmeside, intervjuer i radio og aviser, men uansett hvor mye vi forsøker, og uansett hvilken informasjon som går ut, så er det dessverre noen som ikke har nådd frem til. Det beklager jeg.

Spørsmål om korona og tiltak kan sendes til info@masoy.kommune.no så vil dette bli besvart av kommunen, men jeg ber dere være tålmodige – vi svarer alle.

Jeg vil takke dere alle som kommer med tilbakemeldinger som gjør oss bedre.

Jeg må tillate meg å be folk bruke sunn fornuft, også om de inngripende tiltakene rammer en selv. Formålet med tiltakene er å dempe/bremse smitten, og å beskytte våre syke, svake og eldre.
Når alle tar ansvar for å ikke smitte andre, så er vi langt på vei enig om arbeidsoppgaven.
Så den klare meldingen er: Ta hensyn til andre, ikke spre smitte – det er ditt ansvar!

Etter ei drøy uke i denne situasjonen har jeg møtt mennesker som står ytterst på hver sin side; noen synes det hele er hysteri, mens andre er oppriktig bekymret. Midt mellom står alle de menneskene som er ansvarlig for å finne riktige tiltak og få ut riktig og presis informasjon.

Etterhvert som smitten brer seg, blir ansiktene mer alvorlige. Man gjør egne tiltak, man passer på hverandre, man handler på butikken og måker snø for hverandre.
Sakte men sikkert begynner folk å lytte til rådene, og plutselig er vi nå veldig mange som deltar i den nasjonale dugnaden.

Jeg tenker på alle næringsaktører og arbeidstakere som går økonomisk usikre dager i møte, samtidig er jeg stolt over at bedriftene iverksetter egne tiltak for å legge til rette for drift og tjenestelevering.

Ettersom dagene går, så blir det et behov for hjelp til å holde i gang samfunnsfunksjonene.
Har du mulighet og lyst til å bidra som frivillig? Meld deg som frivillig på telefon 47 60 79 75

Det er bare gått ei drøy uke siden vi holdt det første vurderingsmøtet i kommunen, som førte oss inn i en maraton gjennom helga. Torsdag i forrige uke snakket vi om ukentlige møter, og før det første møtet var ferdig snakket vi om at vi skulle ha møte 2 ganger pr. uke. Dagen etter var vi i gang med daglige møter, uavhengig av ukedag. Det ble plutselig alvorlig.

Galskap tenkte kanskje mange når vi lørdag ettermiddag hadde satt opp kontrollpost på «Kongeplassen». Da hadde vi allerede hatt 2 ekstraordinære kommunestyremøter. Gjennom helga ble jeg kontaktet av flere kommuner som applauderte vårt tiltak, og spurte om råd til egne kontrolltiltak. Kommunene fulgte etter, og vi lå et skritt foran.

I mitt hode ble det hele litt surrealistisk. Helg og hverdag gikk i ett, og jeg mistet en stund begrep om hvilken ukedag det var når jeg la meg for natten, og når jeg sto opp igjen for ny dyst.

Jeg føler at ting nå roer seg i kriseledelsen, og at vi har fått samlet de fleste løse trådene.
Selv om tiltakene er iverksatt, må vi sørge for at disse fungerer så optimalt som de kan.
Ingen vet hva som dukker opp de neste timene, dagene og ukene. Vi må være på tå hev.

Vi jobber sammen; kommune, næringsliv og innbyggere – og sammen skal vi klare det.

«Har du tatt en pause og sagt TAKK til deg selv,
for at du gjør så godt du kan?»

God helg

Bernth R. Sjursen