Stengt på grunn av uvær
Veien var stengt i flere dager i forrige uke, men søndag kveld ble det åpnet for kolonnekjøring.
Også denne uken har vi opplevd polare lavtrykk og stengte veier. Personlig synes jeg informasjonen om pågående arbeid på veien er for dårlig. Ja, det har vært dårlig vær, men hvilke rutiner har man når dette oppstår?
Jeg har vært i kontakt med Presis Vegdrift og Vegvesenet, både på telefon og e-post, for å forsøke å finne gode informasjonsløsninger.

Når det f.eks står på vegmeldingen «Stengt på grunn av uvær. Ny vurdering kl….» så sier det ikke meg så mye.
Hvis det kunne stått «Det jobbes med åpning, og vi håper å åpne for kolonnekjøring kl….», så hadde man kanskje startet å kjøre fra Lakselv, Hammerfest, Alta …. for å komme med den første kolonna, som faktisk også kan bli den eneste det døgnet.
Når veien har vært stengt fra tirsdag til søndag, så er det kanskje greit å tenke slik?

Også brøytetjenesten i Havøysund har vært kritikkverdig i vinter, og vi må iverksette tiltak for å få kontroll på dette. Onsdag morgen var det komplett kaos, og vi så oss nødt til å leie inn en ekstra entreprenør for å få opp veiene.
Jeg forstår at innbyggerne blir frustrert, men ordfører og hovedutvalgsleder for teknisk har jobbet politisk med dette. Brøytetjenesten var oppe til behandling i Formannskapet denne uka, og skal opp i Kommunestyret 13/2.
Jeg vil beklage, og spesielt til de som bor i Raschveien. Her har vi som kommune ikke klart å få til en god løsning med skikkelig vedlikehold av veien i vinter, hverken når det gjelder strøing eller brøyting.
Vær sikker på at vi jobber med dette. Vi kan ikke la brøytetjenesten få fortsette slik som det har vært i vinter! Dette handler ikke bare om praktisk vedlikehold, men også om sikkerhet for innbyggerne. Det første som er gjort fra administrasjonen er å lyse ut ei stilling som har stått vakant. Denne stillingen skal blant annet ha ansvar for drift og ettersyn av kommunale veger, samt oppfølging av driftskontrakt for vintervedlikehold. Søknadsfristen er allerede 15. februar.

Brøytemannskapene (som mottar kjeft og klager) gjør nok en utmerket jobb, og jeg vil ikke legge meg borti vurderingene de gjør og avgjørelsene de tar – det har jeg ingen faglig kunnskap for å kunne gjøre. Jeg forholder meg til partene i kontraktene. Kontrakten er helt spesifikk på hva som skal utføres, og da er det kommunens jobb å følge opp denne.

Ukens gladsak
I natt kom endelig Egil Arne Brochmann hjem med nybåten Kamilla Katrine. Sammen med Odd Erling Hansen har de to gått båten nordover i vær og uvær, hele veien fra Litauen.
Båten er 12,99 meter, og bygd av Islandske Seigla Boats, ved deres nye fabrikk i Litauen.
Måsøy kommune ønsker båt og mannskap hell og lykke på alle hav.

Grønt lys for vekst
Tirsdag ble kartet med «trafikklys» for vekst i oppdrett presentert. Kartet vurderes og fargelegges annet hvert år. Produksjonsområde 12, Vest-Finnmark fikk grønt lys.
Dette betyr at oppdrettsselskapene vil kunne kjøpe kapasitet på inntil seks prosent av dagens produksjonskapasitet. Produksjonsområdene i de grønne områdene skal selges i to omganger - først til fastpris, deretter i auksjon.

Høringsuttalelse fra Vest Finnmark Rådet - NOU 2019:18 – Skattelegging av havbruksvirksomhet.
Vest-Finnmark Rådet kan ikke akseptere at kommunenes inntekter fra havbruksnæringen overtas av staten. Dersom regjeringens mål om vekst i havbruksnæringen forventes oppnådd, forutsetter det at kommunene får forutsigbare inntekter fra oppdrettsnæringen som fremmer lokal verdiskaping og bærekraftig vekst. Klikk her for å se hele uttalelsen

Fylkeskommunens ansvar
Regjeringen har overført mange ansvarsområder til Fylkeskommunen, og som ordfører er jeg bekymret for manglende finansiering av disse oppgavene. Jeg har bedt om et snarlig møte med fylkeskommunen for avklaringer rundt prosjektene med Hallvika fiskerihavn, vedlikehold av fylkesvei 889, og bygging av kombibåtkaia på Ingøy. Her er mange uklarheter som jeg ikke har klart å hente frem noen tydelige svar på, og da tenker jeg at et møte kan være greit for at vi skal kunne jobbe videre med disse tingene.

Planarbeidets samfunnsdel
Denne uka har vi hatt møte og satt noen datoer for fremdriften i arbeidet med samfunnsdelen i kommunens planverk. Hvilken retning skal kommunen, hva skal det satses på, hvilke tjenester er viktige, og hvilke utfordringer ser vi. Dette er en omfattende prosess, som skal ha en systematisk fremdrift, med både høringer og ikke minst forankring. Både politikerne, administrasjonen, næringslivet og innbyggerne skal involveres i arbeidet med planen som skal endelig vedtas i det første kommunestyremøtet i 2021.

Fra vinter til vårLag og foreninger som ønsker å arrangere aktiviteter 17. mai kan sende inn søknad til Måsøy kommune. Det søkes samtidig om tilskudd til arrangementet. Arrangementet tildeles etter tur. Tilskuddet følger egne retningslinjer og midlene fordeles etter søknad.

Søknaden sendes på mail til: servicetorget@masoy.kommune.no og skal merkes med "17. mai". Søknadsfrist 20.02.20.

Jobbe i Måsøy kommune – i sektor for oppvekst og kultur.
Måsøy kommunes barnehage og skoler ønsker flere medarbeidere, og har flere muligheter.
Ytterst på kysten, helt nord i landet finner du «Kystens perle» - en flott kommune med vær, farger, natur og varme mennesker.
Nysgjerrig? Sektorleder Reneè B Andersen har skrevet litt om kommunen og hva som tilbys innen sektoren på sidene til RSK Vest-Finnmark. Les mer om kommunen og sektoren her

Det faller en etnisk ro over familien
Tirsdag kveld hadde jeg en av mine mest lærerike møter, hvor ting man egentlig bare har hørt om kom tett på. Norske myndigheter har i perioder frem til slutten av 1900-tallet drevet en politikk overfor samene, kvenene og norskfinnene. Denne politikken betegnes ofte som fornorskningspolitikken. To av kommisjonsmedlemmene fra Sannhets- og forsoningskommisjonen, Ivar Bjørklund og Aslak Syse dro oss gjennom en historie fra Måsøy kommune som viste både levekår i gammer, statlige skoleinternat, fortalte om språk, joik osv. Beate Bursta er filmskaper, forsker og forfatter. Født av samiske foreldre, og bodde sine første leveår i Bursta, før familien flyttet til Havøysund. Historien hun fortalte kom veldig nært på, og jeg må si jeg fikk en oppvåkning og større forståelse for forholdet vi «nordmenn» har hatt til samer. Når familien etter hvert klarte å akseptere, og ville snakke om at de hadde samisk bakgrunn, så fortalte hun det så godt: «Det faller en etnisk ro over familien.»
Beate er for tiden i gang med ei bok om temaet, og jeg kan nesten ikke vente med å lese den.
Jeg sa i innledningen min til dette møtet at «jeg håper vi etter denne kvelden kan få en felles forståelse, respekt, og ikke minst aksept for at vi er et felles folk.»
Etter denne kvelden forstod i alle fall jeg mer.
Takk til tidligere ordfører Reidun Mortensen, som i sin tid tok initiativ og inviterte kommisjonen til Havøysund.

Du og jeg …

Vi kan være «det lille lyset» som noen trenger i dag.

God helg

Bernth R. Sjursen