I godt over et år har vi alle levd med både mindre og større begrensninger. Ikke alt av regler føles logisk her, på kysten av Finnmark. Allikevel så er også vi utsatt for pandemien.

Feiringen av nasjonaldagen vår handler om feiringen av friheten vår og Grunnloven.
Det er folket som velger sine ledere. Makten er delt på de som lager lover, de som styrer og de som dømmer.
Vi har alle våre ukrenkelige rettigheter. Loven er lik for alle. Vi kan si hva vi mener uten å være redde for straff. Prinsipper som er helt sentrale i et demokrati.

Vi i Norge er heldige. På FN sin demokratiindeks er Norge på toppen. Vi er det mest demokratiske landet i verden, men hvordan står det til med demokratiet i verden? På en dag som denne, for å forstå hva vi faktisk har, kan det være nyttig å se litt på hvordan andre har det.

Færre enn 10% av verdens befolkning bor i et land som regnes som helt demokratisk, 40% bor i land som regnes som mangelfulle demokrati og 35% bor i et autoritært regime.

Hver tredje av jordas befolkning bor i land som ikke er demokratiske. De bor i et land som ikke har folkestyre, ikke har maktfordeling, og ikke har grunnleggende menneskerettigheter som tale- og ytringsfrihet. Dessverre er det slik at verden er blitt mindre demokratisk det siste året.
Det betyr at vi ikke må ta vårt demokrati for gitt. Vi må ta ansvar for demokratiet vårt hver dag, hver og en av oss.
Vi må ta vare på arven fra alle de som har ofret så mye for at vi skal kunne ha vår frihet.
Nøkkelen er enkel: Det er å engasjere seg. Det er å delta i frivilligheten, i nabolaget eller i politikken.

Vi må være rause med hverandre når andre ytrer seg, vi må delta i debatter og diskusjoner når det engasjerer oss, og ikke minst må vi skille sak og person. Da lager vi gode rammer for demokrati.

Korona har gitt oss alle en pekepinn på hva det betyr å få begrenset sin frihet.
Vi har ikke kunne være i lag med de vi vil, reise dit vi vil, eller gjøre det vi vil.

Sammenlignet med andre land, har vi klart oss bra gjennom denne pandemien.
Jeg er overbevist om at det skyldes vårt folkestyre, vår tillit til hverandre, og ikke minst vårt sterke fellesskap.

Året som har gått viser oss at kriser løses best i tillitsfulle fellesskap.
I fjor på denne tiden var det ennå mye usikkerhet knyttet til hvor lenge pandemien vil vare.
Nå vet vi mer.

Vi er på god vei mot en mer normal hverdag. En mer sosial hverdag. Jeg gleder meg allerede til neste års 17.mai feiring, og til at ungene igjen skal få lov til å kunne feire barnas dag slik vi alltid har gjort det.

At vi kan samles i Polarhallen igjen. Synge, leke, kjøpe lodd, og felle minst ei tåre for rosarussen og avgangsklassen.

Gratulerer med dagen!