Covid-19
Jeg kan innlede med å si at jeg ikke liker ordet «søringkarantene». For meg virker det som om media skal sette nord og sør opp mot hverandre, og det har aldri vært hensikten. Kontroll med innreise er det viktigste for oss, og da spiller det ingen rolle om du er bosatt på Ingøy, i Havøysund eller i Nordre Follo kommune. Har du vært sørpå, så må du passe på. Vi anbefaler folk som kommer fra de 25 kommunene i området rundt Nordre Follo om å teste seg ved ankomst, og ha færrest mulig nærkontakter. Vi vurderer ikke karantene for reisende derfra nå, men må selvsagt holde denne muligheten åpen. Denne uken stengte regjeringen landegrensa for nesten all innreise, så får vi håpe at man klarer å få kontroll på situasjonen rimelig snart.
For meg virker det som om hvis vi som kommune forsøker å iverksette strengere tiltak, så vil Statsforvalteren passe på og korrigere oss. Det er helt greit, men jeg synes ikke noe om at de er så tydelige på at vi ikke kan ha lettere tiltak enn regjeringen, men straks vi ønsker bedre kontroll så får vi ikke lov. Da skal vi ha samme tiltak som landet ellers.
Vi forsøkte med ordlyden om at vi ber innreisende fra området på Østlandet om teste seg ved ankomst, men ble bedt om å bruke ordet anbefale. I Måsøy kommune har vi et kommunestyrevedtak om at vi skal følge de nasjonale retningslinjene, og da gjør vi det.
Hold avstand – vask hender – begrens nærkontakter. Det er det beste rådet jeg kan gi.

Det er mange som har stått på i snart et år i denne pandemien, og det ser ut som at det kan vare lenge enda. Alle har sine utfordringer og ekstraoppgaver for å holde hjulene i gang – og det tærer på personalet. Det gjelder i første rekke helse, barnehage og skole. Verden klappet for dere i vår, og vi må ikke la applausen stilne. Takk til dere alle. Vi må også passe på at barn og unge ikke faller utenfor, og der har vi alle et ansvar. Å se hverandre er viktig – og gjøre noe for andre er enda viktigere.

Ukens bilde er en skjermdump av en SMS sendt fra Oslo kommune til sine innbyggere. Ikke så spesielt kanskje, men jeg synes bakgrunnen for svaret var helt fantastisk.Avisa Oslo skrev om 10 år gamle Lilly som akkurat hadde fått seg egen mobiltelefon, da meldingen tikket inn. Hun svarte da selvsagt, «Ok skal gjøre alt jeg kan». Dette viser med all tydelighet hva denne pandemien har gjort med oss, og at også barn forstår at det er viktig å holde ut.

Unge mot strømmen
Det er ingen hemmelighet at vi i Måsøy kommune ønsker at ungdommen kommer tilbake etter endt utdanning, og at vi vil legge til rette for både boligtomter og barnehageplass. Vi ser at trenden med å flytte ut av bysentra har økt etter at covid-19 inntok landet i mars i fjor, og for oss som distriktskommune er dette selvfølgelig en positiv trend. iFinnmark.no har hatt en rekke artikler om «unge mot strømmen» som har flyttet hjem, og gjerne skapt seg en egen arbeidsplass. Dette ønsker jeg velkommen, og bidrar mer enn gjerne på veien for at unge skal kunne realisere det å flytte til Måsøy kommune. I disse korona-tider ser jeg også nye trender som blomstrer; «workation» og «remote-work», noe som handler om å ha «bortekontor» eller «fjernkontor» i en periode. Dette er en mulighet for både arbeidstakere og arbeidsgivere til å prøve ut noe nytt, et nytt sted, og kanskje se at det lar seg gjøre å etablere seg med jobben sin hos oss. I Måsøy kommune skal du i alle fall være velkommen, og jeg svarer mer enn gjerne på spørsmål, hvis dette var en ide som kanskje trigget noe i deg,

Flaggreglement
Måsøy kommune har ikke hatt et eget flaggreglement, men har fulgt de nasjonale flaggdagene.
I denne ukas formannskapsmøte fremmet jeg et forslag som jeg mener var på tide at vi tok opp: «Måsøy kommune skal være et samfunn hvor alle skal kunne bli inkludert og ha like sjanser, uavhengig av kjønn, seksuell orientering, religion eller etnisitet. Dette ønsker ordføreren å markere ved bruk av regnbueflagget ved Pride-arrangement i kommunen.»
Den enstemmige innstillingen som formannskapet derfor sender videre til kommunestyret lyder:
«I tillegg til de offentlige flaggdagene skal det flagges ved rådhuset og ved skolene i Måsøy kommune ved Pride-arrangement i kommunen. Ved denne markeringen brukes regnbueflagget.»
Formannskapet ber også Kommunestyret om å vedta at det skal flagges på kvinnedagen 8. mars.

Kommuneplanens samfunnsdel 2021 – 2032
I formannskapsmøtet hadde vi en fin og saklig debatt om kommuneplanens samfunnsdel. Denne planen skulle vært vedtatt av kommunestyret 17. desember 2020, men dette ble som kjent utsatt. Nå har den vært tilbake til formannskapet, og behandlingen endte til slutt med en enstemmig innstilling til kommunestyret:
«Kommunestyret vedtar Måsøy kommunes Kommuneplanens samfunnsdel 2021 – 2032.»
Nå skal kommunestyret behandle og vedta kommuneplanens samfunnsdel den 11. februar.

Fornybar energi – et ønske eller et onde?
Jeg har over lang tid sett at fornybar energi og spesielt vindkraft engasjerer, også i Måsøy kommune.
Som ordfører har jeg stor respekt for engasjementet og forskjellige meninger, og at vi kan ha gode diskusjoner rundt dette temaet. Jeg mener allikevel det er viktig å gi plass i diskusjonen, at det for en liten kommune er både pluss- og minussider rundt etablering av industri – uansett type industri.
Vi må heller ikke bli så opptatt av arealer og områder når vi jobber med kommuneplanens samfunnsdel, at alle de andre satsingsområdene forsvinner i debatten.
At Måsøy kommune skal satse på grønn og/eller blå og fornybar energi er for meg en selvfølge.
Hva innholdet og de mulige løsningene i denne satsingen blir, avhenger av resultatene fra en lang prosess med høringer, innspill, utredninger og faglige vurderinger som til slutt vil gi oss et gjennomarbeidet vedtaksgrunnlag, som vi politikere skal ta stilling til.
Jeg velger å holde alle muligheter åpne, og ønsker å lytte til alle.  
Jeg forstår at man er bekymret for vindkraft i spesifikke områder, men det er ikke samfunnsdelen som tar stilling til arealer og eventuell plassering av industri – det er det i tilfelle kommuneplanens arealdel som vil si noe om. Nå er planprogrammet for arealdelen ute på høring, og denne sier mye om medvirkning i planprosessen.
Deretter er det arealdelen som skal utformes og sendes ut på høring.
Det er allerede kommet innspill til arealdelen, og dette blir selvsagt tatt med i det videre arbeidet i administrasjonen – før politikerne skal behandle dette mot slutten av året.

Webinarer om fremtidens næringsveier
Onsdag fulgte jeg to webinarer, hvor det ene tok for seg fornybar energi, mens det andre handlet om ressurser i havet. Det finnes både fakta og gode grunner til å satse på begge, men vi må finne måter å kunne utnytte mulighetene – også hos oss.
2/3 eller opp mot 80% av all energi vil i midten av dette århundre kunne defineres som fornybar, og da er de største satsingene for å levere energi batteri, Hydrogen og vindkraft.
Havet må vi ta vare på, og vi må søke etter andre muligheter/arter for matproduksjon fra den blå åkeren. Norske forskere og næringsliv retter blikket mot mat vi til nå vet lite om. Da står vi foran noe som kan kalles det grønne skiftet - og det blå skiftet. Skal det være enten eller, eller ja takk, begge deler?
Norge har 6-7 ganger større havareal enn landareal, noe som gjør oss til verdens 11. største havnasjon. Vi er verdens 10. største fiskerinasjon, og nest største fiskeeksportør etter Kina. I det grønne skiftet ser vi at vindkraft på land skaper arealkonflikter, og dette vil vi også finne igjen i de blå næringene. En industrialisering av havet vil gi arealkonflikter langs kysten, og man må derfor finne gode løsninger for kombinasjonen bærekraft og sameksistens langs kyst og på hav.
I Måsøy har vi både hav og vind, og vi har vindkraft, fiskeri og havbruk. Dette tenker jeg vi må se på som muligheter for både forskning og utvikling. Her er mulighetene mange. Hvis vi i tillegg snur oss litt bort fra det tradisjonelle og trygge, vil det kunne åpne seg nye næringsveier for oss. Fordi vi ligger plassert midt i ressursområdene for både mat og energi.

Til stede og tilgjengelig
Hverdagen min består gjerne av en miks av fysiske og digitale møter, noe som gjør at jeg får med meg mange innspill og samtaler i løpet av dagen. Vi bor i en liten kommune, og da er det enda viktigere for ordføreren å delta på forskjellige arenaer for å finne info, lytte og få innspill, og for å bli hørt av andre. Jeg starter gjerne dagen rundt kl. 07.15 over en kopp kaffe med kommunedirektøren – og forsøker å få avsluttet den politiske dagen med nyheter kl. 21.00. Her finnes ingen ansatte politiske medarbeidere eller rådgivere, så ordføreren får en helt spesiell rolle som ombudsmann.
Det er ikke alltid like lett å skille mellom politikk og praktiske gjøremål, hverken for ordføreren, ansatte i kommunen eller innbyggerne, men med litt fleksibilitet så løser det meste seg.
Jeg ønsker å være tilgjengelig for innbyggerne og næringsaktører, og forsøker å svare på alle henvendelser innen rimelig kort tid, eller sende de videre til riktig mottaker.
Jeg setter pris på å bli invitert på besøk til bedrifter, lag og foreninger, kommunale institusjoner og kollegier, og selvsagt til forskjellige arrangementer. Jeg stiller mer enn gjerne opp.
Allikevel er det ingen regler uten unntak, som igjen betyr at det hender jeg ikke rekker å svare på alt med en gang, eller at jeg ikke har plass på kalenderen – men, da finner vi bare et annet tidspunkt.

«Når du snakker, gjentar du bare det du allerede vet.

Men hvis du lytter, kan du lære noe nytt.»

J. P. McEvoy

God helg

Bernth R. Sjursen