Med et politisk og administrativt mannskap skal vi i Måsøy kommune levere gode og kostnadseffektive tjenester til alle innbyggere, men vi må nok også være ærlig på at ikke alle tjenester kan leveres ute i hele kommunen – av enten praktiske eller økonomiske årsaker. Vi skal investere for fremtiden og modernisere både bygg, tilbud og systemer, alt i et fornuftig tempo, og innenfor forsvarlige økonomiske rammer.
På noen områder må vi inngå samarbeid med andre kommuner om lovpålagte oppgaver, samtidig som vi skal sikre tjenestene i vår egen kommune. Etter et år ved roret kan jeg vel si at vi holder en fremoverlent, optimistisk og realistisk kurs.

Covid-19
I denne ukens møte kvalitetssikret vi prosedyrene i forbindelse med smittetilfellet sist helg, og vi ser at praksisen med karantene og test ved ankomst fra utlandet fungerer etter hensikten. Helse fikk kjapt kontroll på situasjonen, og smittesporingsarbeidet ble så enkelt som det kan bli.
Vi diskuterte også løsninger for hurtig testsvar ved større smittesporingsjobber, hvor postgangen blir for treg. I skole og barnehage har man utfordringer med lav bemanning når ansatte må være hjemme, men man klarer enn så lenge å løse dette.
Norge er i starten på andre smittebølge. Viruset sprer seg raskt og alle fylker har nå smitteutbrudd.
I går kom regjeringen med nye innstramminger, og essensen her er å ha færrest mulig nærkontakter. Unngå unødvendige reiser, og når utestedene igjen må stenge dørene kl. 24.00 så gjelder det å unngå private fester. Det er ikke tiden for å samles til en fest nå. Les mer om de nasjonale tiltakene her.  

Regularitet på buss og båter.
Etter flere kanselleringer av hurtigbåten den siste tiden har jeg vært i kontakt med både Boreal og Fylkeskommunen for å finne ut av årsaken til dette. Flere innbyggere har reagert på at båten har innstilt seilinger og kuttet anløp, selv i det vi definerer som greit vær.
Det er nok slik at hverken Boreal eller Fylkeskommunen kan tvinge bussjåfører og skipsførere til å ta turen hvis de selv synes været er for dårlig, men det er lov å stille spørsmål. Når jeg gjorde det, så fikk jeg tilbake et svar som forventet:
«Sjåfører og båtmannskap er de vi anser som best egnet til å vurdere vær- og føreforhold opp mot bussen eller båtens egenskaper. Det er dem som er ute hver eneste dag og som kjenner nyansene i vær og føre langs hele den aktuelle transportstrekningen.»
Jeg har nå bedt om en tilbakemelding på om hvilke sikkerhetsmarginer som ligger til grunn for å innstille, som f.eks. bølgehøyde, vindstyrke etc.

Kombibåt-kai på Ingøy
Dette er en hard nøtt, og jeg har de to siste ukene brukt mye tid i kontakt med både administrasjonen og politikere på fylket, samt konsulenter som jobber med denne saken. Denne saken har virkelig satt tålmodigheten min på prøve, men gode samtaler med de involverte og en følelse av at mine innspill og argumenter er blitt hørt, har gitt meg en tro på at et møysommelig politisk arbeid kan føre oss til målet – sakte, men sikkert. Det skulle egentlig bare mangle.
Med en ny løsning er vi mye nærmere realisering, og jeg både tror og mener at vi skal få det til. Jeg tør fortsatt ikke love noe, men både tallene i prosjektet og samtalene jeg har hatt, gjør at jeg har en politisk «godfølelse». Som ordfører har jeg i alle fall ikke lagt bort hverken håpet eller arbeidet for ei kombibåt-kai på Ingøy.

Fra Vest-Finnmark til EU
Å få være med på å utforme et høringsinnspill i forbindelse med revisjonen av EU's arktiske politikk er ganske spesielt. Men når utgangspunktet er at det er mange der ute i Europa som lurer på om det virkelig går an å bo og leve her oppe i nord, så blir vår viktige oppgave å fortelle at det er her mulighetene ligger for bærekraftig næringsutvikling, forskning og kunnskapsformidling i og om Arktis. Denne uken er det laget et langt brev fra Vest-Finnmark Rådet som tar for seg flere punkter til revisjonen, og man har også føyd til en invitasjon til EU om å ta del i allerede etablerte samtaler mellom både internasjonale organisasjoner og relasjoner i regionen, for å legge til rette for en enda bedre balanse mellom økonomi, miljø og sosial bærekraft.

Kommunestyremøte
Denne uken har vi hatt kommunestyremøte, som ble en lang dags ferd før vi kom i mål. Varaordføreren informerte om kommunens deltakelse i Lakseklyngen, som er en gruppe bestående av både aktører, forskningsmiljøer og kommuner. Her er det kunnskap og samhandling som står i fokus, og for å holde kontinuiteten i deltakelse på samlingene har varaordføreren tatt denne oppgaven for oss i Måsøy kommune.
Vi fikk også informasjon fra Barnevernstjenesten, som informerte om både utfordringer man har hatt, justeringer som er gjort, krav til kommunen, og fremtidige utøvelse av tjenesten. Vi har inngått et vertskommunesamarbeid med Hammerfest, med to ansatte med kontorsted i Havøysund. Det var en veldig god og betryggende informasjon vi fikk om denne viktige tjenesten.
Vi flere politiske saker i møtet; blant annet rapporter fra og om forvaltningsrevisjoner, høringsutkast for kommuneplanens samfunnsdel, den økonomiske situasjonen i Måsøy sokn, kommunens finans- og gjeldsreglement, boligsituasjonen i Havøysund, og det ble valgt meddommere til forliksrådet.
Så ble det ordførerens informasjon om «tingenes tilstand», der saker og ting fra det politiske arbeidet ble lagt frem for kommunestyret. Dette er en oppsummering som jeg gjør hver fjerde måned, for på den måten involvere alle politikerne i fremdrift og resultater av det politiske arbeidet.
Dagens siste informasjon var nok også den det var knyttet størst spenning til i kommunestyret; Kommunedirektørens forslag til budsjett for 2021 og økonomiplan 2021 – 2024.

Kommunens økonomi
For å bruke kommunedirektørens ord så heter det at «Måsøy kommune befinner seg i en meget spesiell situasjon med tanke på økonomisk bærekraft». «Samtidig har vi betydelige midler på bok og det forventes at avsetningene til fondet vil fortsette å være betydelig i årene fremover. Så er det slik at disse oppsparte midlene fort blir spist opp hvis vi ikke gjør grep for å dimensjonere driften vår etter en virkelighetsorientering.»
Kommunedirektøren foreslår i økonomiplanen store organisatoriske endringer av driften til kommunen, også administrativt, for å få en slankere og mer effektiv organisasjonsstruktur.
Som ordfører har jeg vært vitne til at det er ført mange samtaler mellom kommunedirektør, sektorledere, virksomhetsledere og tillitsvalgte – og at man har vært veldig prosessorientert for å finne løsninger, som nå altså er presentert for politikerne. Det virker som om mannskapet er klar.
Nå er det tid for politiske vurderinger, diskusjoner og prioriteringer. Ikke bare for ett år, men for et godt politisk handlingsrom i årene som kommer.
Fra mitt ståsted starter alt med næringsutvikling og arbeidsplasser, som igjen gjør at innbyggertallet vokser. Samtidig må man sørge for både tilbud til innbyggerne, og et velfungerende boligmarked.
Med det driftsnivået kommunen ligger på nå, burde vi vært rundt 1400 innbyggere, og da blir valgmulighetene våre tydelige, men ikke nødvendigvis enkel. Vi må rett og slett justere driften vår etter det innbyggertallet vi har i dag, for å unngå å bruke opp alle sparepengene våre.
Sparepengene våre skal brukes til å sikre dagens og fremtidige investeringer.
Jeg kan vel driste meg til å si at som en liten distriktskommune kan vi ikke forvente noen julegave fra regjeringen, så her må vi nok gjøre jobben selv. Det er nå det intensive politiske budsjettarbeidet starter. Nå skal skuta manøvreres, og alle mann må på dekk.

«Økonomi handler ikke om å være sparsom med penger,

men om å bruke dem klokt»

Thomas Henry Huxley

God helg

Bernth R. Sjursen